Bokrapport av Bienes hemmelige liv

Boken jeg har lest er skrevet av 60 år gamle Sue Monk Kidd. Hun ble født i Amerika 12. august 1948, og vokste opp i delstaten Georgia. Boken jeg nå skal fortelle om er den første romanen hun skrev: Bienes hemmelige liv. Det første opplaget ble utgitt i 2001, men boken jeg har lest ble gitt ut i 2008. Det er en 377 sider lang bok som inneholder 14 kapitler.


Denne boken handler om en jente som heter Lily og tjenestepiken i huset hun bor i, Rosaleen. Lily bor sammen med pappaen sin og Rosaleen, siden moren hennes døde for mange år siden. Liten trivsel på skolen og en harmløs far fikk Lily på tanken å rømme hjemmefra. Hun tok Rosaleen med på sin ferd mot et bedre liv, mot en framtid uten mishandling. Etter milevis med vandring og en natt under åpen himmel, fant Lily og Rosaleen det rosa huset ved en bie farm som var i ferd med å bli deres nye hjem.

Handlingen i boken skjer i USA på midten av 1960-tallet. Tiburon er delstaten der det meste av handlingen foregår. Forskjellene mellom mørke og lyse mennesker er mye av handlingen i boken. Jeg tror dette er konflikten forfatteren prøver å legge vekt på, samtidig som hun viser at dette ikke trenger å være noe problem. En annen konflikt som blir tatt opp er barnemishandling og barn som føler seg annerledes.

Lily er den 14 år gamle hovedpersonen i Bienes hemmelige liv. Hun er en tenkende jente med interesse for bier. Hun savner moren sin, og på ferden vekk fra faren sin er det nettopp moren hun prøver å finne ut mer om. Rosaleen er en mørkhudet, kraftig tjenestepike. Sta og påståelig får vi merke at hun er når hun sier imot hvite menn, og havner i fengsel for oppførselen sin. August, May og June er de tre søstrene Lily og Rosaleen får flytte inn hos. De er tre religiøse, mørkhudete birøkterkvinner som lever av å lage honning.

Jeg mener at det at det ikke er store forskjeller mellom mørkhudete og lyshudete mennesker, er et budskap forfatteren prøver å formidle til leseren av denne boken. En annen ting jeg tror hun prøver å si er at man må dyrke de drømmene man har, ikke være feige og gi dem opp. Jeg synes denne boken er verdt å lese. Den er spennende, når du først har kommet inn i den er den vanskelig å legge fra seg. Dette er en av de beste bøkene jeg noen gang har lest.